Lovverk, forvaltningsplan, og verneforskrifter
Forvaltninga av Vestnorsk fjordlandskap byggjer på fleire nivå av lovverk, planar og føresegner som verkar saman. Dei har ulik juridisk status og ulike funksjonar, men skal samla bidra til å ta vare på verdiane i verdsarvområdet og leggje rammer for bruk og utvikling.
Meir om norsk lovverk og Vestnorsk fjordlandskap
Nasjonale lover, forskrifter og føringar setter dei overordna juridiske rammene for forvaltninga. Naturmangfaldlova, plan- og bygningslova og kulturminnelova er mellom dei mest sentrale lovene. I tillegg kjem anna sektorlovverk som kan vere relevant for tiltak og aktivitetar i og omkring verdsarvområdet.
Verneforskriftene er fastsette med heimel i naturmangfaldlova og regulerer kva som er tillate innanfor dei enkelte verneområda. Forskriftene er juridisk bindande og skal sikre dei konkrete natur- og landskapsverdiane som ligg til grunn for vernet. Vestnorsk fjordlandskap omfattar fleire verneområde, og ulike delar av verdsarvområdet er derfor omfatta av ulike verneforskrifter.
Forvaltningsplanen for Vestnorsk fjordlandskap skal bidra til ei heilskapleg og samordna forvaltning av verdsarven. Planen tek utgangspunkt i verdiane som ligg til grunn for innskrivinga på UNESCO si verdsarvliste, og skal gi retning for korleis desse verdiane skal takast vare på over tid. Forvaltningsplanen må sjåast i samanheng med verneforskriftene og anna relevant lov- og planverk, men erstattar ikkje desse.
Også regionale og kommunale planar er viktige for verdsarvforvaltninga. Etter plan- og bygningslova blir det lagt føringar for mellom anna arealbruk, samfunnsutvikling, transport, næringsutvikling og omsyn til natur- og kulturmiljø. Kommuneplanen sin arealdel og reguleringsplanar er særleg viktige fordi dei styrer arealbruk og tiltak både innanfor og i områda omkring verdsarven.
Ulike lover, forskrifter og planar har dermed ulike roller. Lovverket og verneforskriftene set juridiske rammer. Regionale og kommunale planar gir føringar og rammer for samfunns- og arealutvikling. Forvaltningsplanen for Vestnorsk fjordlandskap skal bidra til å sjå desse omsyna i samanheng med det overordna målet om å ta vare på verdsarvverdiane.
Eit område kan vere omfatta av fleire regelverk og planar samtidig. Eit tiltak kan til dømes måtte vurderast både etter ei verneforskrift, kommuneplan eller reguleringsplan og relevant sektorlovverk. At eit tiltak er i samsvar med eitt regelverk, inneber derfor ikkje nødvendigvis at det kan gjennomførast etter eit anna.
Dette er særleg viktig i Vestnorsk fjordlandskap. Verdsarvområdet omfattar to delområde, seks kommunar, to fylke og fleire verneområde, samtidig som påverknad på verdsarvverdiane også kan kome frå tiltak utanfor sjølve verdsarv- eller vernegrensene. Ei heilskapleg forvaltning krev derfor at lovverk, verneforskrifter, forvaltningsplanar og kommunalt og regionalt planverk blir sett i samanheng.
Forvaltningsplanar for Vestnorsk fjordlandskap
I Vestnorsk fjordlandskap inngår fleire verneområde med eigne verneforskrifter og forvaltningsplanar. Desse er sentrale for å ta vare på natur- og landskapsverdiane som også er ein del av grunnlaget for verdsarvstatusen.
Forvaltningsplanane for verneområda tek utgangspunkt i verneforskriftene og verneformålet for det enkelte området. Planane utdjupar og konkretiserer korleis verneforskriftene skal praktiserast, og gir retningslinjer for mellom anna skjøtsel, bruk, tilrettelegging og andre tiltak innanfor verneområda.
Forvaltninga av verdsarven må samtidig sjå verneområda i ein større samanheng. Forvaltningsplanane og verneforskriftene må derfor sjåast saman med anna relevant lovverk og kommunalt og regionalt planverk, og med dei overordna måla for å ta vare på verdiane i Vestnorsk fjordlandskap.